Klubbkveld med Sandefjord fotoklubb og naturfotograf
Tommy Solberg "Den siste villmarka"
Velkommen til klubbkveld med Sandefjord fotoklubb!
Denne gangen får vi besøk av naturfotograf Tommy Solberg med foredraget: «Den siste villmarka»
I dette foredraget vil Tommy Solberg ta for seg livet som naturfotograf den siste tiden, samt litt av det som har vært.
Hør han fortelle om livet han har levd på hytta i Trillemarka.
Hytta ligger inne i naturreservatet, noe som er helt magisk.
Han har naturen i hjertet, sånn på ekte, og lider i takt med naturen.
Hør han fortelle om livet han har levd på hytta i Trillemarka.
Hytta ligger inne i naturreservatet, noe som er helt magisk.
Han har naturen i hjertet, sånn på ekte, og lider i takt med naturen.
«Det blir mye fokus på naturbilder som ekorn, fugler, bekker, fosser, fjell og skog. Han`s kreative hjernehalvdel, får også litt plass i dette foredraget: «Den siste villmarka»
Det skulle ta 51 år før min store guttedrøm skulle bli virklighet. Da å eie og bruke et Hasselblad med tilhørende optikk. I den drømmen skulle jeg ta bilder av skog, landskap, nærbilder, og alt som er relevant for et slikt kamera. Et mellomformatskamera med sitt særegne utseende, kvalitet og tyngde. Jeg ville lage meg et helt eget prosjekt på naturen og alt som hører med, da kun med et Hasselblad.
I våres satt kjæresten min og meg på hytta i Trillemarka. Vi fantaserte om tiden fremover og alt vi har lyst til å gjøre. Jeg fortalte henne om min lille men store guttedrøm. «Kjøp utstyret da vel», sa hun. Vi lever bare en gang! Jeg vurderte litt frem og tilbake noen dager, eller var det minutter? Åkke som, jeg tok kontakt med butikken og fikk litt informasjon om utstyret. Da var det bare å komme seg til hovedstaden, noe som i seg selv er ganske traumatisk! Fikk en kompis til å kjøre meg. Ja, jeg kjører ikke i den byen der! Jeg ble sluppet av et sted inne i gryta der, med mobilen og Google for hånd. Makalæust te plass! Det virret stressa folk over alt, inkludert meg selv. Etter mye styr stupte jeg inn i en butikk, totalt forvirret. Der var det en hyggelig frøken som fikk med seg hvor forvirret jeg var. Sikkert fordi det var en jålete parfymebutikk, der ingen villmarksfotograf hører hjemme. Hun spurte meg hvor jeg skulle. «Fotobutikk», fortalte jeg med skjelvende hender og fråde i munnvika. «Ta heisen der borte opp til 4. etg.», sa hun. «Takk!» sa jeg og strente avsted, til en heis jeg ikke fant! Men jeg fant trapper! Med elgsteg var jeg inne i en fancy fotobutikk. De hadde pakket alt klart, så det var bare å rive med seg utstyret å ta elgbeina til hjelp igjen.
Ja, jeg hater faktisk by og slike ting! Jeg har faktisk ikke engang sett slottet, annet enn på TV. Har heller ikke satt mine bein inn på en trikk. Jeg hører hjemme i skog og mark, ferdig snakka!
Etter en stressende opplevelse, landet jeg hjemme. Da med et Hasselblad-kamera og tilhørende optikk i fanget. Det jeg gikk for var et X2D 100 C med 20-35, 55 og 90 mm. I første omgang…
Nå kjente jeg på en ro og tilfredshet! Nå skal jeg virkelig i gang med mitt prosjekt «Den siste villmarka.»
I våres satt kjæresten min og meg på hytta i Trillemarka. Vi fantaserte om tiden fremover og alt vi har lyst til å gjøre. Jeg fortalte henne om min lille men store guttedrøm. «Kjøp utstyret da vel», sa hun. Vi lever bare en gang! Jeg vurderte litt frem og tilbake noen dager, eller var det minutter? Åkke som, jeg tok kontakt med butikken og fikk litt informasjon om utstyret. Da var det bare å komme seg til hovedstaden, noe som i seg selv er ganske traumatisk! Fikk en kompis til å kjøre meg. Ja, jeg kjører ikke i den byen der! Jeg ble sluppet av et sted inne i gryta der, med mobilen og Google for hånd. Makalæust te plass! Det virret stressa folk over alt, inkludert meg selv. Etter mye styr stupte jeg inn i en butikk, totalt forvirret. Der var det en hyggelig frøken som fikk med seg hvor forvirret jeg var. Sikkert fordi det var en jålete parfymebutikk, der ingen villmarksfotograf hører hjemme. Hun spurte meg hvor jeg skulle. «Fotobutikk», fortalte jeg med skjelvende hender og fråde i munnvika. «Ta heisen der borte opp til 4. etg.», sa hun. «Takk!» sa jeg og strente avsted, til en heis jeg ikke fant! Men jeg fant trapper! Med elgsteg var jeg inne i en fancy fotobutikk. De hadde pakket alt klart, så det var bare å rive med seg utstyret å ta elgbeina til hjelp igjen.
Ja, jeg hater faktisk by og slike ting! Jeg har faktisk ikke engang sett slottet, annet enn på TV. Har heller ikke satt mine bein inn på en trikk. Jeg hører hjemme i skog og mark, ferdig snakka!
Etter en stressende opplevelse, landet jeg hjemme. Da med et Hasselblad-kamera og tilhørende optikk i fanget. Det jeg gikk for var et X2D 100 C med 20-35, 55 og 90 mm. I første omgang…
Nå kjente jeg på en ro og tilfredshet! Nå skal jeg virkelig i gang med mitt prosjekt «Den siste villmarka.»
Dette foredraget tar ca 2 timer.
Servering av kaffe/te og kake i pausen
Fremvisning og tilbakemeldinger på kveldens bilde med tema: «Kulde/frost»
Arrangementet er åpent for alle.
Pris for ikke-medlemmer: 150,-
Pris for ikke-medlemmer: 150,-
